Under omtales de tiltakene som er mest aktuelle for mennesker med utviklingshemning. De som brukes hyppigst, omtales først.

Varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor

VTA (varig tilrettelagt arbeid) er spesielt beregnet på personer som har fått eller er forventet å få innvilget uføretrygd og trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging i forhold til arbeid. Ved VTA utnyttes restarbeidsevnen personen har, og vedkommende bidrar med samfunnsnyttig arbeid. For å få VTA, kreves det at personen ikke har for stort oppfølgingsbehov, gjerne maksimalt et 1:5-behov.

Det er lang tradisjon for VTA-plasser i skjermet sektor og flest VTA-plasser der. Av tiltaksforskriften fremgår det at tiltaket skal gi arbeidstakeren arbeid som bidrar til å utvikle ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver. Det skal regelmessig vurderes om det kan være aktuelt med overføring f.eks. til et annet arbeidsmarkedstiltak. For en arbeidstaker som har VTA, er det mulig å få permisjon i inntil et halvt år for å hospitere i en ordinær bedrift. Tiltaksarrangøren vil fortsatt få VTA-tilskuddet og ha ansvar for oppfølging og tilrettelegging under hospiteringsforholdet.

På ASVLs nettside NAV — Regelverk og avtaler for tiltakene finner du en presentasjon som beskriver kravspesifikasjonen fra NAV til tiltaksarrangører for VTA.

Mange tiltaksbedrifter gir VTA-ansatte tilbud om ekstern jobbing. Det da er viktig at de ansatte det gjelder, selv er motivert for det. Hvis VTA-ansatte tiltaksdeltakere kun jobber én eller noen dager i uken i de ordinære bedriftene, er det for tiltaksarrangører mulig å beholde VTA-tilskuddet over lengre tid. Det settes gjerne en grense på 60 % av arbeidstiden, dvs. hvis arbeidstakerne er ute i eksterne bedrifter i 60 % av sin arbeidstid eller mer, mister i prinsippet tiltaksarrangøren VTA-tilskuddet og arbeidstakerne VTA-plassene sine i skjermet sektor etter 6 måneder.

VTA i ordinær virksomhet

VTA i ordinær virksomhet forkortes til VTAO eller VTO.

Ifølge tiltaksforskriften er NAV ansvarlig for opprettelse av plass og oppfølging av VTA i ordinær virksomhet. I henhold til de utfyllende reglene vedr. arbeidsmarkedstiltak har arbeidsgiver oppfølgingsansvaret på arbeidsplassen og ansvar for at det oppnevnes en fadder for tiltaksdeltakeren og en kontaktperson for kommunikasjon og samarbeid med NAV. En nyopprettet plass er knyttet til en spesiell tiltaksdeltaker. Den enkelte bedrift må søke NAV om en samarbeidsavtale for å få tilskudd og dokumentere minst en gang i året overfor NAV deltakerens utvikling i arbeidsforholdet og hvilke tilpasninger som er gjort for å øke deltakerens mestringsnivå.

Noe som begrenser bruken av VTA i ordinær virksomhet for mennesker med utviklingshemning, er at NAV skal ha oppfølgingsansvaret i samarbeid med arbeidsgiver. NAV-ansatte har som regel liten mulighet til å følge CE-metodikken (Customized Employment) hvor de må være mye til stede på arbeidsplassen og liten erfaring med å være veileder i forhold til arbeid for mennesker med utviklingshemning. Noe annet som begrenser bruken, er politiske beslutninger lokalt om et begrenset antall VTO-plasser.

Lønnstilskudd

I henhold til tiltaksforskriften skal lønnstilskudd kompensere for en arbeidstakers lavere produktivitetsevne som skyldes helsemessige eller sosiale årsaker. Lønnstilskudd gis arbeidsgiver som en prosentvis lønnsrefusjon. Det kan gis inntil 75 % av refusjonsgrunnlaget det første året og 67 % de påfølgende årene. Refusjonsgrunnlaget er betalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon.

Arbeidstaker, arbeidsgiver og NAV inngår en avtale som avklarer tilskuddssats, varighet, ansettelsesforhold og oppfølgingsbehov. NAV skal sørge for nødvendig oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver, men det kan i tillegg gis oppfølgingsbistand gjennom andre arbeidsmarkedstiltak ved behov, f.eks. oppfølgingstiltaket og/eller mentortilskudd.  Tilskuddet skal vurderes minst hvert halvår av NAV i samarbeid med virksomheten. Da vurderer man om det er endring i arbeidsevnen og om andre tiltak er aktuelle.

Det er mulig at arbeidsgiver får varig lønnstilskudd selv om arbeidstaker har uføretrygd, men hvis visse inntektsgrenser overskrides, avkortes uføretrygden. For personer som har fått innvilget VTA, er inntekstgrensen for avkorting 1G. 1G per 1. mai 2018 er 96. 883 kr. For de fleste andre er inntektsgrensen 0,4G, se NAVs nettside Jobbe ved siden av uføretrygd. Det skal alltid lønne seg økonomisk å jobbe ved siden av uføretrygd.

Arbeidsforberedende trening

Arbeidsforberedende trening er et nytt tiltak som bygger på de tidligere tiltakene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift (KIA).

Ifølge tiltaksforskriften kan tiltaket kan vare i inntil ett år med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år hvis deltaker gjennomfører opplæring med sikte på formell kompetanse. Tiltaket er for personer med sammensatte bistandsbehov og nedsatt arbeidsevne og særlig usikre yrkesmessige forutsetninger.

Tiltaket kan inneholde:

1. avklaring og kartlegging av ressurser og karriereveiledning
2. utprøving av arbeidsevne og arbeidstrening i et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø
3. tilrettelagt opplæring med sikte på p oppnå reell og formell kompetanse
4. bistand til å finne passende arbeidspraksis i ordinære virksomheter med sikte på ansettelse i ordinært arbeidsliv
5. tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i ordinært arbeidsliv

Det er et krav om at alle deltakere skal få tilbud om arbeidstrening og/eller opplæring i ordinært arbeidsliv i løpet av tiltaksperioden. NAV skal vurdere status og progresjon hver tredje måned for å sikre framdrift i tiltaket. Tiltaksdeltakerne er ikke ansatt i virksomheten. Man mottar ikke lønn i tiltaket, men kan få ytelser for livsopphold fra NAV, f.eks. arbeidsavklaringspenger.

Tiltaket skal gi en individuell og tett oppfølging, jf. kravspesifikasjonen for tiltaksarrangør.

Oppfølging

Arbeid med bistand og tiltaket oppfølging ble for noen få år siden slått sammen til tiltaket oppfølging. Tradisjonelt har en liten andel mennesker med utviklingshemning hatt Arbeid med bistand. I den senere tid har det ikke vært så velegnet for denne gruppen fordi hver jobbveileder skulle følge opp relativt mange personer i tiltaket og hadde liten anledning til å være ute på eksterne arbeidsplasser.

Ifølge tiltaksforskriften skal tiltaket oppfølging gi tiltaksdeltakeren bistand med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Det kan gis i ved overgang fra skolegang eller soning i institusjon til arbeid eller andre arbeidsmarkedstiltak.

Oppfølging kan bl.a. inneholde kartlegging, råd til arbeidstaker, arbeidsgiver og andre tiltaksarrangører, oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt tilpassing og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjon.

Tiltaksarrangører følger opp deltakeren. Tiltaket kan for personer med nedsatt arbeidsevne vare i inntil tre år. ­­I henhold til de utfyllende reglene for tiltaksforskriften kan oppfølging kombineres med andre arbeidsrettede tiltak, slik som arbeidstrening og lønnstilskudd, når dette er hensiktsmessig.

Inkluderingstilskudd

Inkluderingstilskudd skal ifølge tiltaksforskriften brukes til tilleggskostnader som virksomheter i det ordinære arbeidsliv har i forbindelse med tilrettelegging av arbeidsplass for personer som trenger arbeidsrettet bistand fra NAV. Det gjelder bl.a. tiltaksdeltakere på arbeidstrening, oppfølging, varig lønnstilskudd, arbeidsforberedende trening og varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.

Tilskuddet dekker bare utgifter som kommer i tillegg til de utgifter som virksomheten normalt vil ha i forbindelse med ansettelser. Det dekker ikke utgifter som dekkes i forbindelse med tiltakene nevnt over. Tilskuddet kan dekke gjenstander og utstyr som er nødvendig for tiltaksdeltakeren, vurdering av personens funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov, kontormøbler, vernesko, databriller og hjelpemidler for å utføre arbeidet som ikke dekkes som hjelpemidler etter folketrygdloven. Det kan også dekke merkostnader til å kjøpe og installere programvare som skal brukes av personen, bl.a. teknologisk utstyr eller teknologiske hjelpemidler, nødvendige merutgifter til forsikring, lisenser og sertifisering og ekstern opplæring for å kunne utføre arbeidet i virksomheten. Ifølge de utfyllende reglene til forskriften kan det her både være snakk om opplæring til tiltaksdeltaker og til kolleger i forhold til tilrettelegging. Det kan f.eks. være opplæring relatert til enkelte diagnoser, som hvordan man skal forholde seg ved epilepsianfall.

Ved søknad om forhåndsgodkjenning av arbeidshjelpemidler bør man avklare med NAV Hjelpemiddelsentral om dette er noe som inngår i hjelpemiddelsentralenes ansvarsområde.

Mentor

Ifølge tiltaksforskriften kan en bedrift få tilskudd til en mentor. Det kan f.eks. være en kollega som frikjøpes for å gi tiltaksdeltakeren nødvendig bistand for å kunne gjennomføre arbeidsmarkedstiltak eller for å kunne få eller beholde lønnet arbeid i ordinær virksomhet. Mentoren kan gi praktisk bistand, veiledning og opplæring i arbeidsrelaterte ferdigheter for den enkelte. Bl.a. personer i tiltakene arbeidstrening og lønnstilskudd kan få innvilget mentor. Mentor kan tilbys personer med nedsatt arbeidsevne for å få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet i inntil tre år.

Tiltaksarrangøren for mentortilskuddet kan være en arbeidsgiver i ordinær virksomhet, et opplæringssted eller en lærebedrift.