Tilrettelegging ved IKT

Klikk på overskriftene under for å komme direkte til det aktuelle avsnittet.
Ved å trykke på pilknappen til høyre på skjermen kommer du til toppen av siden. Knappen dukker opp når du kommer lenger ned på siden.

Innledning
Tips og utfordringer
Fordeler ved IKT
Prosjekterfaringer
Standardapper
Tilleggsapper
Tilgjengelighetsinnstillinger
Hjelpemidler fra NAV
Støtte ved opplæring
Utvikling av IKT
Quiz

Innledning

Mange mennesker med utviklingshemning kan ha stor nytte av å bruke IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), ikke minst på arbeidsplassen. IKT kan ofte fungere som et hjelpemiddel, dvs. delvis kompensere for reduksjon av funksjon, ikke minst kognitiv funksjon. Mange mestrer eller kan lære å mestre standardapplikasjoner som følger med utstyr som nettbrett og smarttelefoner samt relevante nedlastbare apper.

Hender som bruker berøringsbasert nettbrett

Generelt er det gunstig for mennesker med utviklingshemning med systemer som skaper struktur og orden. Det fins mange gode apper som gir fordeler i forhold til ikke-digitale opplærings- og støttesystemer. Noen mestrer ikke hyllevare som vanlige smarttelefoner og nettbrett. Mange av dem vil kunne ha støtte av spesialutstyr som kan lånes fra NAVs fylkesvise hjelpemiddelsentraler.

Tips og utfordringer

Tips

  • Bruk av IKT
    La arbeidstakere med utviklingshemning bruke IKT som nettbrett eller smarttelefon. Det vil i svært mange tilfeller gi dem økt mestring og selvstendighet, bedre kommunikasjon med støtteapparatet samt tidsbesparelser for veiledere.
  • IKT kan anskaffes på forskjellige måter
    Arbeidstaker kan bruke sitt eget utstyr, utstyr utlånt fra NAVs hjelpemiddelsentraler eller utstyr som tilhører tiltaksbedrift eller eksternt arbeidssted.
  • Bruk av apper
    Apper som er standard på smarttelefoner og nettbrett kan være svært nyttige for mennesker med utviklingshemning. Det kan også en del apper som må lastes ned og brukes med eller uten abonnement.
  • Stadig utvikling
    Utviklingen på området er meget stor. Ny teknologi kan forenkle mye som f.eks. talestøtte på smarttelefoner og nettbrett. Noe av det nyeste er QR-koder, NFC-teknologi og Beacons.

Utfordringer

  • Mangelfull opplæring og støtte
    Det å unnlate å gi arbeidstaker opplæring og støtte i å bruke apper kan gi feilaktige konklusjoner om at bruker ikke er i stand til å bruke dem.
  • Unnlate å bruke IKT
    Hvis arbeidstaker ikke får bruke IKT som smarttelefoner, nettbrett eller andre hjelpemidler, vil det kunne «låse fast» ham eller henne fast i en situasjon med større avhengighet av støttepersoner enn nødvendig.
  • Ikke bruke gunstige innstillinger
    Det fins svært mange innstillinger på smarttelefoner og nettbrett som vil kunne øke brukervennligheten for mennesker med utviklingshemning. Det er lurt å hjelpe arbeidstakeren med individuelle innstillinger på smarttelefoner og nettbrett for optimal bruk.

Fordeler ved IKT

De fleste barn og unge med utviklingshemning liker best å bruke det samme som jevnaldrende uten funksjonshemning, slik som smarttelefon, nettbrett og PC/Mac. Det vil si at motivasjonen til å lære å bruke slikt utstyr gjerne er betydelig. Motivasjon har, som kjent, meget stor betydning for læring.

IKT som smarttelefoner, nettbrett og PC/Mac gir en rekke fordeler. Her nevnes noen:

IKT-utstyr med ulike skjermstørrelser

  • De gir en visuell fremstilling, noe som er spesielt gunstig for mennesker med utviklingshemning.
  • Det er mulig med individuelle tilpasninger.
  • Trykte bokstaver er lettere å gjenkjenne enn håndskrift.
  • Det er gjerne tydelige kontraster, f.eks. mellom tekst og bakgrunn.
  • Fargebruken tydeliggjør innhold og hvordan apper skal brukes.
  • Bruk av symboler letter bruken (som piler, prikker, sirkler, ikoner for apper, ikoner innen apper m.m.).
  • Lydstøtte kan brukes på mange måter (som alarmer og andre varsler, opplesning av tekst og diktering, talestyring av kommandoer, m.m.).
  • Det er lett både å ta og å vise bilder og film med smarttelefoner og nettbrett.
  • Det kan legges inn stedstjenester for smarttelefon og nettbrett (som f.eks. kan brukes vil å utløse en handling som taleopplesning av en kalenderoppføring når brukeren kommer til et bestemt sted).
  • IKT kan gi tydelig respons, ikke minst grafisk fremstilling.
  • Det er mulig å utløse aktiviteter på smarttelefoner og nettbrett via forskjellige mekanismer, som utløsning via stedstjenester koplet til GPS, QR-kode, NFC-teknologi elle beacons (som beskrives senere).
  • Smarttelefoner og nettbrett er relativt små enheter og kan være med overalt.
  • Smarttelefoner og nettbrett kan ofte brukes av brukeren alene, i alle fall etter litt opplæring. Dette bidrar til selvstendighet og mestringsfølelse.
  • Smarttelefoner og nettbrett kan være svært effektive, f.eks. ved bruk av talekommandoer (se senere).
  • Veiledere og andre støttepersoner vil kunne avlastes ved støtte fra apper og utvikling av mer selvstendighet hos brukeren.

Prosjekterfaringer

Karde AS har gjennomført en rekke prosjekter som viser at mennesker med utviklingshemning har god nytte av å bruke IKT, se Kardes nettsider om prosjekter for mennesker med utviklingshemning. Her omtales kort de som er mest relevante for arbeid. I prosjektet IKT på veien videre ble det vist hvor nyttig det var for målgruppen å bruke instruksjonsfilmer for å lære nye arbeidsoppgaver i en tiltaksbedrift. I Doorways brukte arbeidstakere med utviklingshemning med suksess standardapplikasjoner som følger med et nettbrett som hjelp under arbeidspraksis i ordinære bedrifter. I Mestring med mobil lærte ungdom med utviklingshemning å bruke iPhone ved hjelp av instruksjonsfilmer, og foreldrene rapporterte om økt selvstendighet pga. iPhone-bruk etterpå.

Skjermbilde av Karde AS sitt nettsted

Karde har også utarbeidet en veileder for «folk flest» i produksjon av instruksjonsfilmer for målgruppen, kalt Gode instruksjonsfilmer. I Doorways lagde arbeidsledere instruksjonsfilmer for nye arbeidsoppgaver for arbeidstakere som hadde praksisplass i eksterne bedrifter. De lagde også «promoteringsfilmer» for hver enkelt arbeidstaker som skulle begynne på en ekstern arbeidsplass. Promoteringsfilmene viste arbeidstakerne i én eller flere arbeidssituasjoner i vekstbedriften de jobbet i. En av vekstbedriftene som deltok, la også vekt på å vise en del av hver arbeidstakers personlighet i hans eller hennes promoteringsfilm. Disse filmene så ut til å bli godt mottatt av linjeledere i eksterne bedrifter.

Standardapper

Erfaringer fra prosjekter

Både i «Doorways» og i «Mestring med mobil» ble det kun brukt applikasjoner som fulgte med smarttelefonen eller nettbrettet ved innkjøp. Det var f.eks. sms og mmskamera og bilder (både taking og visning). Notater ble bl.a. brukt til loggføring og til å skrive opp spørsmål. Alarm ble av noen brukt for å minne om arbeidstid, pauser og evt. toalettbesøk. Videofilm ble brukt både for å promotere arbeidstakere ved kontakt med eksterne bedrifter og for å lære nye arbeidsoppgaver. For noen ble også viktige dokumenter til bruk på arbeidet lastet opp på nettbrettet, så arbeidstakere stadig skulle ha tilgang til dem.

Nettbrett med app-symboler flyvende oppå

Andre nyttige standardapper og -funksjoner

Kalenderkontakter og lydopptak er også svært nyttige apper for mennesker med utviklingshemning. Selve telefoneringsfunksjonen kan selvfølgelig være nyttig for en arbeidstaker, f.eks. for å komme raskt i kontakt med veilederen. Klokke som viser tiden, alarmfunksjonnedtelling og stoppeklokke kan være nyttige i en arbeidssammenheng for mennesker med utviklingshemning. Det samme gjelder Kalkulator. Kontaktapplikasjonen kan også være grei å benytte. Kameraet kan brukes til å forstørre detaljer, f.eks. liten tekst eller annet som er vanskelig å se.

Nå er det også mulig å gjøre en innstilling på iPhone så man får en lett tilgjengelig lupefunksjon (via menyvalgene Innstillinger – Generelt – Tilgjengelighet og så trippeltrykke på hjemknappen når man skal bruke lupen). En lommelyktfunksjon er også gjerne innebygget på smarttelefoner og nettbrett. Den kan være gunstig å bruke hvis man f.eks. skal lete etter noe som har falt ned på gulvet.

Talegjenkjenning/talekommandoer

Bruk av talekontroll som Apples Siri vil kunne være svært nyttig for mennesker med utviklingshemning. Siri ble innført fra og med iOS-versjon 9 og fins på norsk. Apple support gir god informasjon om hvordan man bruker Siri. Google Assistant kan brukes for nettbrett med Android operativsystem. Hvordan man bruker Google Assistant beskrives på Googles nettsted. Norsk versjon av Google Assistant er på vei til markedet høsten 2018. Amazons talegjenkjenningssystem Alexa kan brukes både på iOS og Android operativsystemer, men fins ikke på norsk ennå.

Bruk av talekontroll vil kunne forenkle bruk av apper for personer med utviklingshemning. Her er noen eksempler: «Minn meg på kaffepause klokka ti i dag», «Start nedtelling fra fire minutter» (f. eks. når man skal koke egg), «Ring Joacim» (ved behov for å snakke med veilederen Joacim i en tiltaksbedrift når arbeidstakeren er på en ekstern arbeidsplass), «Send sms til mor om at jeg skal jobbe en time ekstra i dag». For å bruke talekontrollsystemer vil nok mange med utviklingshemning trenge hjelp til riktige innstillinger samt noe hjelp til trening i å bruke systemet.

Smarttelefoner og nettbrett med både iOS og Android operativsystem har nå også innebygd talegjenkjenning i tastaturet. Dermed kan man diktere f.eks. teksten i smser eller notater.

Utvikling av apper

Apper som følger med smarttelefoner og nettbrett ved anskaffelse, utvikles stadig, både når det gjelder antall som følger med og funksjonalitet i apper som har vært brukt lenge. Her nevnes et par ekstra velegnede utviklinger for å støtte mennesker med utviklingshemning.

Nå kan en huskeliste laget i Notater på iPhone tilpasses brukeren med avkrysningssirkler, fet skrift, tegninger med forskjellige farger og bilder eller video. Etter utføring av en arbeidsoppgave kan brukeren huke av på oppgavelista. En annen person, f.eks. en arbeidsleder kan lage en slik huskeliste og sende via mms eller e-post til en arbeidstaker. Om ønskelig kan huskelisten enkelt skrives ut fra iPhonen på en skriver med trådløs forbindelse. Man kan bruke tilsvarende applikasjon for Android-telefoner.

Nå fins det også langt bedre redigeringsmuligheter for videoopptak på smarttelefoner og nettbrett enn for noen få år siden. Det vil si at det i dag er svært enkelt å lage f.eks. en god instruksjonsvideo på smarttelefon eller nettbrett.

Tilleggsapper

Den rivende app-utviklingen gjør at det ikke er mulig å gi en fullstendig og oppdatert oversikt over alle apper som kan være nyttige for mennesker med utviklingshemning ved arbeid på ordinære arbeidsplasser.

Appbiblioteket

Appbiblioteket.no gir imidlertid en god oversikt over teknologi for nettbrett og smarttelefoner som kan være nyttig for mennesker nedsatt funksjonsevne. Nettstedet eies av Fagsenteret for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og driftes av en redaksjon med fagpersoner derfra. Stadpeds avdeling for læringsressurser og teknologiutvikling bidrar også med omtale av apper og fagstoff. Mange av appene som omtales i Appbiblioteket, er utviklet for normalt fungerende brukere, men kan være velegnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne også. En del av appene er laget spesielt for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Nettstedet til Appbiblioteket

Her beskrives apper for smarttelefon og nettbrett som kan være nyttige for forskjellige målgrupper, og det spesifiseres hvilke operativsystemer de kan brukes på — som iOS i iPhone, Android i bl.a. Samsungs smarttelefoner og Windows (Windows er i svært lite bruk i nye smarttelefoner i Norge nå).  Man kan også avgrense søk på apper i forhold til bl.a. pris, funksjonsnedsettelse, alder og språk.  Også en del apper som følger med utstyret ved innkjøp, omtales.

Noen nyttige apper

Her nevnes noen tilleggsapper som kan være velegnet for noen mennesker med utviklingshemning i en arbeidssammenheng, enten direkte i arbeidet eller i jobbrelaterte ferdigheter.

Book Creator kan man lage virtuelle bøker med tekst, bilder, videoer, tale, musikk og hyperlenker. Tekst fra boka kan leses opp med syntetisk tale. Boka kan overføres til iBooks så den legger seg i iBooks-biblioteket. Boka kan også eksporteres som Pdf-fil og skrives ut eller sendes som e-post. Og den kan publiseres på nettet. StatPed har laget en god instruksjonsvideo for bruk av appen, som det lenkes til fra Appbilioteket. Book Creator for Chrome kan brukes på telefoner og nettbrett med Android- og Windowsbaserte operativsystemer.

Scan How er en app som benytter tekst, bilder, video, lyd og farger til å skreddersy veiledninger til alle typer oppgaver. En veiledning aktiviseres ved å scanne en QR-kode. QR-kode for en arbeidsoppgave kan festes der hvor arbeidsoppgaven skal utføres. Appen er spesielt godt egnet til å lage veiledninger til innlæring av arbeidsoppgaver og rutiner. Vejle kommune i Danmark har god erfaring med at arbeidstakere med kognitive vansker bruker Scan How i forbindelse med arbeid. Les mer på scanhow.com. Det er tre typer brukere: Admin, Creator og Viewer. Det som legges inn, lagres i skyen. Man må tegne månedsabonnement ut fra hvor mange brukere det skal være.

Smartnoise er et gratis lydhjelpemiddel som består av hvit bakgrunnsstøy for ADHD eller oppmerksomhetsproblemer av andre årsaker. Før en person starter å bruke appen, må vedkommende gjennomgå flere tester for å se om han/hun vil ha nytte av den hvite bakgrunnsstøyen.

Ordbanken inneholder lettleste og lett forståelige forklaringer på ord. Den er beregnet på mennesker med utviklingshemning og er laget spesielt med tanke på at de skal forstå sine rettigheter.

EverNote er en gratis app for å lagre notater som lyd, tekst og bilde og å ha tilgang til notatene på alle sine enheter.

Day One Journal er en gratis dagbok. Der kan en bruker lage daglige notater og sette inn bilder. Hvis appen gis tilgang til stedssporing, kan sted registreres for bilder og skriving av notater samt hvordan været var da notatet ble skrevet. Appen kan også gi påminnelser om å skrive på et fastsatt tidspunkt hver dag. Innholdet kan publiseres på sosiale medier. En bruker kan ha flere dagbøker, f.eks. en privat og en for jobb.

Apper med kalendere

Det er laget en rekke apper for å visualisere innholdet i kalendere, bl.a. med lyd, bilder og videoer. Disse kan være svært nyttige for personer med utviklingshemning. Ofte kan pårørende eller andre støttepersoner legge inn informasjon i kalenderen via opprettelse av brukerprofil og innlogging.

Les mer om Fotokalendern, MemoAssist, HandiKalender, JodaCare, MObilize me, PlaNet og Memas.

Apper med video for toveis kommunikasjon

Det fins en rekke apper for kommunikasjon både skriftlig og muntlig og med mulighet for videooverføring. Det er f.eks. Messenger, Skype, FaceTime og appear.in. Disse vil i mange situasjoner kunne være nyttig for mennesker med utviklingshemning, også i forbindelse med arbeid.

Videoredigeringsapper

iMovie og gratis videoredigeringsprogrammer for Android operativsystem må nevnes. Man kan nå på en enkel måte lage små videofilmer, f.eks. for instruksjon i arbeidsoppgaver, «promoteringfilmer» for arbeidstakere, filmer for å vise korrekt sosial oppførsel osv. Foruten å sette sammen filmsnutter og beskjære videoopptak, er det enkelt å legge til tittel, tekst, bilder, lyd (som musikk eller innlest tale), overgangseffekter m.m. StatPed har laget en opplæringsfilm for iMovie.

Tilleggsutstyr

Sansetap.no er en offentlig nettportal med informasjon om syn, hørsel og kombinerte sansetap med fokus på mestring og muligheter for mennesker i alle aldre. Nettsiden Bruk av nettbrett og smarttelefon gir nyttig informasjon om bruk av slik teknologi for mennesker med nedsatt syn. Mye av dette er også relevant for andre, som mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Ikke minst nevnes det diverse tilleggsutstyr som kan styres via smarttelefon eller nettbrett. F.eks. har slikt utstyr ofte en innebygget lommelykt.

Nettstedet Sansetap

Rapport om velferdsteknologi

Sintef har laget rapporten Velferdsteknologi til barn og unge med ADHD og/eller autisme. Den ble publisert høsten 2017. Her omtales mange apper som egner seg for disse målgruppene. Det er en del av de samme appene som i Appbiblioteket, men også noen andre, som MOBI:DO. Dessuten omtales annen velferdsteknologi. Det er bl.a. det som lånes ut av NAVs fylkesvise hjelpemiddelsentraler, som Handi (med aktivitetskalender og kommunikasjonsfunksjon), Memo-serien med bl.a. kalender, påminnelsesfunksjon og fjernhjelp, og Wonderlist.

Forsiden til Sintef-rapporten

Tilgjengelighetsinnstillinger

Tilgjengelighetsinnstillinger på smarttelefoner og nettbrett kan gjøre apper lettere å bruke for mennesker med utviklingshemning. Også andre innstillinger kan være gunstige. På nettstedet www.iphone-kurs.no ligger det en presentasjon om innstillinger på iPhone som er relevante for mennesker med utviklingshemning. Presentasjonen er laget for noen år siden, men mye er ganske likt i dag. Mange personer med utviklingshemning har sansetap som redusert syn og/eller hørsel i tillegg til kognitive problemer. Det er svært mange muligheter for individuelle justeringer av innstillinger for å gjøre en smarttelefon eller et nettbrett best mulig tilpasset brukeren.

Tilgjengelighetssymboler på smarttelefon og nettbrett

Her nevnes noen innstillinger for iPhone under Generelt – Tilgjengelighet. Mange tilsvarende innstillinger kan gjøres for smarttelefoner og nettbrett i Android operativsystem.

  • VoiceOver leser opp det som vises på skjermen.­
  • Zoom forstørrer hele skjermbildet.
  • Lupe gir forstørrelse ved å bruke kameraet som forstørrelsesglass ved å trippeltrykke på Hjem-knappen.
  • Skjermtilpasning – Autolysstyrke justerer lysstyrke og kontrast etter lyset fra omgivelsene.
  • Under Tale kan man velge å få lest opp markert tekst eller alt på skjermen.
  • Under skrivetilbakemelding kan man få lest opp ord man har skrevet.
  • Under Tale kan man også justere hastigheten på opplest tale.
  • Større tekst kan justere skriftstørrelsen for apper som støtter dynamisk skrift.
  • Halvfet tekst kan gjøre det lettere å se bokstavene.
  • Med Assistive Touch kan iPhone brukes hvis en har problemer med å berøre skjermen eller trenger tilpasset tilbehør. Det kan velges om menyer skal åpnes med enkelttrykk, dobbelttrykk eller ett langt trykk og i så fall for hvilke menyer dette gjelder.
  • Om Siri alltid skal være på justeres også under Tilgjengelighet, men en rekke andre aspekter ved Siri justeres under «Siri og søk».
  • Under Hørsel kan man bl.a. justere LED-lysblinking for varsler, f.eks. for telefonanrop eller innkomne smser.
  • En annen nyttig funksjon under Hørsel er støyreduksjon for telefonen slik at bakgrunnsstøy fra omgivelsene dempes når telefonen holdes mot øret. Det er også en rekke andre innstillinger for hørsel og for bruk av hjelpemidler ved redusert hørsel.
  • Med Begrenset tilgang under Læring låses iPhonen til ett program i så lang tid som man stiller inn.

Noen andre innstillinger kan også være verd å nevne med tanke på justeringer for vår målgruppe:

  • Under Generelt – Skjerm og lysstyrke kan altså lysstyrken justeres.
  • Her justeres også Autolås, dvs. hvor raskt skjermen slår seg av når den ikke blir brukt. Innstillinger her har mye å si for batteritiden.
  • Under Skjerm og lysstyrke kan man også justere tekststørrelse og slå på halvfet skrift.
  • Ved bruk av Restriksjoner under Generelt, kan man deaktivere programmer. Første gang Restriksjoner brukes, må en kode oppgis. Det er svært viktig å huske koden. Tastes det feil mer enn et bestemt antall ganger, må telefonen nullstilles for å få lagt inn en ny kode. Ved nullstilling slettes det man har lagt inn samt innstillinger som er gjort på telefonen.
  • Under Lyder og vibreringsmønstre kan man velge forskjellige lyder for en rekke signaler. For alle andre signaler enn ringetone kan varseltone velges bort. Man kan velge om telefonen skal vibrere når det ringer og/eller når den er innstilt til å være lydløs.
  • Kontrollsenter kan også i en del tilfeller være gunstig å justere. Kontrollsenter gir en hurtigmeny ved å dra en finger oppover fra nedre del av skjermen. Fra innstillinger kan man justere hvilke menyvalg som skal vises i hurtigmenyen.

Hjelpemidler fra NAV

Mange mennesker med utviklingshemning har nå sin egen smarttelefon og/eller sitt eget nettbrett og har stor nytte og glede av dette. Mange tradisjonelle hjelpemidler kan nå erstattes av apper og lastes ned gratis eller kjøpes via App Store eller Google Play (Play Butikk). Noen personer med utviklingshemning trenger fortsatt spesialutstyr og kan få innvilget lån av dette som hjelpemiddel fra NAVs fylkesvise hjelpemiddelsentraler. Det er spesielt snakk om hjelpemidler for strukturering, planlegging og varsling. Noe trenger også kommunikasjonshjelpemidler.

Skjermbilde av Memas på et nettbrett

De fylkesvise hjelpemiddelsentralene kan hjelpe med rådgivning i forhold til problemstillinger, valg av produkter, utprøving av utstyr, opplæring i bruk av utstyr og kurs. NAV skriver på sitt nettsted: Har du varig (over to år) og vesentlig nedsatt kognitiv funksjon på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal:

  • få løst praktiske problemer i dagliglivet
  • fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole og som lærling
  • bli i stand til å skaffe deg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening

Hjelpemiddeldatabasen viser mange typer produkter som kan være aktuelle hjelpemidler, uavhengig av om disse kan lånes ut via de fylkesvise hjelpemiddelsentralene eller om brukeren selv eller andre må dekke utgiftene. Nettsiden for kognitive hjelpemidler lister opp en del hjelpemidler for kognisjon. Der er det altså både slike som kan innvilges etter individuelle søknader og noen som ikke gis som hjelpemiddel. Generelt lånes ikke utstyr med SIM-kort ut som hjelpemiddel fra hjelpemiddelsentralene, spesielt ikke hvis det er snakk om abonnement. I enkelte tilfeller gir hjelpemiddelsentralene tilskudd til oppstartskostnader.

For å få låne et hjelpemiddel fra NAV må det leveres en begrunnet søknad. Det er viktig å få klart frem at funksjonsevnen er vesentlig og varig nedsatt og at hjelpemidlet er både nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen. Saksbehandlingen er individuell. Det vil si at det vurderes i hvert enkelt tilfelle om en søknad skal innvilges eller ikke.

Nettstedet Klok Bolig, utarbeidet av Karde, omtaler en rekke kognitive hjelpemidler. Informasjon om enkelthjelpmidler fins under menyvalget Produkter og videre Kommunikasjon, påminnelser og tidsstøtte. Der er det både en kort beskrivelse av hvordan hvert enkelt hjelpemiddel brukes, leverandørens navn, plattform det brukes på, pris (der den er tilgjengelig), om produktet lånes ut via NAV og lenke til distributørens tilleggsinformasjon om produktet. Nettstedet var ferdig i tidlig i 2017, så priser kan være noe endret, noen produkter kan være utgått, og nye kan ha kommet til.

Støtte ved opplæring

Som ved all annen opplæring av mennesker med utviklingshemning er det viktig med en strukturert opplæring. «Prøve- og feilemetoden» som svært mange normalt fungerende bruker for å utforske apper, er som regel ikke så velegnet for dem. Mange personer med utviklingshemning lærer best å bruke en app hvis de har en støtteperson som også kjenner til appen og kan bidra i opplæringen.

Ung mann med Down syndrom blir vist noe på en smarttelefon

For noen kan gjentatte treninger med en støtteperson til stede være nødvendig, mens andre husker forbausende lett hvordan en app brukes. Hvor raskt de lærer, er både avhengig av den enkeltes læringsevne og motivasjon samt appens kompleksitet og utforming. Når mennesker med utviklingshemning så har lært å bruke appen, kan de ha stor nytte av den i lang tid.

Utvikling av IKT

Eksempler på ny teknologi

Det utvikles stadig ny og spennende teknologi som bl.a. kan være til nytte for mennesker med utviklingshemning i en arbeidsinkluderingsprosess og for deres støtteapparat. Nedenfor omtales kort eksempler på noen typer ny teknologi som kan bli utviklet mye i årene som kommer.

QR-kode

QR (Quick Response)-teknologi er nevnt under appen Scan How. Vejle kommune i Danmark har allerede flere jobbspesialister som stort sett arbeider med inkludering av mennesker med utviklingshemming på ordinære arbeids­plasser. Der har de startet å bruke filmer som vises ved at en håndholdt enhet er i kontakt med QR-koder på det stedet der filmfremvisningen er aller mest aktuell.

QR-koder har vært brukt relativt lenge, og interessen for dette synes å ha avtatt noe, men mye tyder på et «comeback», se artikkelen Are QR codes still relevant in 2018. At Apple har lansert en innebygd QR-kodeleser i kameraet i iOS 11 kan tyde på dette. Det fins mange apper med QR-kodelesere, se bl.a. Telenors artikkel om temaet. Man kan selv generere QR-koder via nettsteder og legge inn URLer (nettadresser) for kodene, f.eks. for instruksjonsfilmer man har lagt ut på YouTube.

NFC (Near Field Communication) er en liknende teknologi som har vært på markedet noen år. Data overføres via NFC-antennen i telefonen fra en brikke maks fire centimeter unna. NFC er teknologi som ikke er avhengig av strøm på batteriet på enheten den brukes på, internett-tilgang eller mobilnettet. Det ser nå ut som om Apple vil åpne NFC-maskinvaren opp for tredjepartsutviklere med iOS 12. Det kan gi en spennende utvikling på området!

Beacons er en annen relativt ny teknologi. Små sendere sender ut signaler via Bluetooth-teknologi som mobiltelefoner kan merke når man befinner seg i nærheten. Signalene kan rekke ca. 50 meter. Forskjellige apper kan så gi tilbakemeldinger. Firmaet Next Signal har utviklet apper for mennesker med redusert syn eller hørsel for at de skal kunne orientere seg i store bygg og i kollektivtrafikken. For disse målgruppene er det utplassert en rekke beacons på noen t-banestasjoner.

Datatilsynet har lagt ut god informasjon om beacons på sitt nettsted. Bruken av beacons synes å være økende.

Apple watch vil sannsynligvis utvikles en del videre som personlig assistent. Google Glass-brillene ikke har vært noen stor suksess i privatmarkedet, men det satses nå på bedriftsmarkedet, ikke minst innen kompliserte produksjonsprosesser.

Navigasjonsapplikasjoner

Mc Macome og medarbeidere publiserte i 2015 en studie av ungdommer med utviklingshemning som brukte papirkart, Google Maps og navigasjon med virtuell virkelighet (Layar). Navigasjonsferdighetene ble forbedret med Google Maps og virtuell virkelighet i forhold til papirkart, men navigasjon med virtuell virkelighet var desidert mest nyttig. Det forventes nye navigasjonsapper med virtuell virkelighet i fremtiden, og trolig vil noen være godt egnet for en del mennesker med utviklingshemning.

Tjenesteinnovasjon

For å ta i bruk ny teknologi for personer som er avhengig av støtte fra et hjelpeapparat til daglig, er det viktig med støtte fra dette hjelpeapparatet. Når et støtteapparat skal legge om sine måter å utføre sitt arbeid på, snakker man om tjenesteinnovasjon. Det forskes nå mye på tjenesteinnovasjon i kommunene i forbindelse med velferdsteknologi i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet.

InnArbeid er et forskningsprosjekt hvor det vil utvikles innovative tjenester og teknologi for at personer med utviklingshemming skal kunne finne, skaffe og holde på et arbeid. Det innebærer en ny tjenestemodell med ulike former for teknologi, som vil støtte overgangen fra skole til arbeid og videre deltakelse i arbeidslivet. På nettstedet for prosjektet fremgår det at teknologibaserte tjenester og implementeringsmodeller vil utvikles i samskaping med brukerne. Metoden og resultatene vil utfordre eksisterende strukturer og relasjoner mellom mennesker med utviklingshemning, utdanningssektoren, arbeidslivet, kommunale helse- og omsorgstjenester og NAV. Egde Consulting og JodaCare vil bidra med utvikling og testing av prototyper.

Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og vil pågå i perioden 2017 til 2020.

Quiz

Trykk på denne lenken for å ta quizen om tilrettelegging ved IKT.

Tilbake til toppen av siden