Inkluderingsprosessen

Klikk på overskriftene under for å komme direkte til det aktuelle avsnittet.
Ved å trykke på pilknappen til høyre på skjermen kommer du til toppen av siden. Knappen dukker opp når du kommer lenger ned på siden.

Innledning
Tips og utfordringer
SE/CE-prosessen
Store prosjekter i Danmark og Norge
SE-utdannelse
Samarbeid med hjemmet
IP (Individuell plan)
En god jobbveileder
Quiz

Innledning

De aller fleste mennesker med utviklingshemning trenger hjelp til å få innpass på vanlige arbeidsplasser. Det beste er om arbeidstaker og arbeidsgiver får oppfølging fra en trenet jobbveileder. Den opprinnelige metodikken i SE (Supported Employement), kalles nå CE (Customized Employment). CE oversettes til «skreddersydd ansettelse». Det er en velegnet metodikk for å støtte mennesker med utviklingshemning og deres arbeidsgivere. Dette nettstedet inneholder 9 SE-filmer samt eksempler og skjemaer som kan være nyttige hvis du ikke er opplært i SE-metodikken, eller du trenger en repetisjon. Studeres dette, får du en god oversikt på ca. 1,5-2 timer. Her er en meget kort oppsummering av 5-trinnsmodellen i SE samt noe informasjon utover det filmene inneholder. Dette er blant annet samarbeid med hjemmet, IP (individuell plan), forskjellige kartleggingsmetoder, noen viktige pågående prosjekter samt viktige egenskaper for en jobbveileder.

Skjermbilde av Grete Wangen i en av filmene

Tips og utfordringer

Tips

  • EUSE verktøykasse
    EUSE verktøykasse inneholder også svært mye nyttig informasjon om SE-metodikken.
  • Arbeidsplass i nærmiljøet
    Arbeidsplass i nærmiljøet anbefales. Sannsynligvis vil arbeidstaker da treffe flere som han/hun også kjenner eller blir kjent med i lokalmiljøet. Det er også greit med kort jobbreise.
  • Samarbeid med hjemmet
    Jobbveileder kan med elevs/jobbsøkers/arbeidstakers samtykke samarbeide med hjemmet. En erklæring om at dette er OK, bør underskrives av personer over 18 år. Samarbeid med hjemmet kan være svært gunstig for elev/arbeidssøker/arbeidstaker.
  • Finne de rette arbeidsgivere
    Jobbveileder bør lete etter fleksible og positive arbeidsgivere som trenger noen til å gjøre enkle arbeidsoppgaver, og arbeidsplasser som passer for den enkelte jobbsøker.
  • Stabil bistand
    Stabil og sammenhengende bistand er viktig for en best mulig utvikling av ferdigheter og sosial inkludering på arbeidsplassen.
  • Forventninger
    Man bør være åpen for idéer og samt å ha relativt høye forventninger til arbeidssøkerne er viktig for en jobbveileder. Samtidig må ikke jobbsøkernes oppfølgingsbehov undervurderes.

Utfordringer

  • Place and pray
    «Place and pray»-metodikken er som regel ikke tilstrekkelig. Oppfølging bør også skje ute på de vanlige arbeidsplassene, enten av jobbveileder og/eller ved naturlig støtte hos arbeidskolleger.
  • Hoppe over SE-trinn
    Man bør ikke hoppe over/utelate ett eller flere av trinnene i SE-prosessen. Det kan f.eks. være å unnlate å la en elev/arbeidssøker bli kjent med hva som skjer på forskjellige arbeidsplasser og/eller å finne ut hva han/hun egentlig drømmer om/er motivert for. Det å gjøre noe man er motivert for, er et suksesskriterium.
  • Underkommunisere oppfølgingsbehov
    Oppfølgingsbehovet til en elev eller arbeidssøker bør ikke underkommuniseres slik at arbeidsgiver blir overrasket over hvor stort hjelpebehovet er og hvor krevende det kan bli.
  • Avslutte oppfølging eller være utilgjengelig
    Man bør ikke avslutte oppfølgingen av eleven/arbeidssøkeren eller være utilgjengelig når arbeidsgiver trenger støtte. Arbeidsgiver trenger den tryggheten det er å vite at jobbveileder alltid kan kontaktes og raskt følger opp dersom noe er problematisk.
  • Fortsette for lenge i bedrift
    Eleven/arbeidssøkeren bør ikke fortsette ute i en bedrift hvor arbeidsforholdet ikke fungerer noe godt eller han/hun opplever at det ikke er godt å være.

SE/CE-prosessen

Bilde av en modell i pilformat

For informasjon om hvordan CE (Customized Employment) avviker fra den nåværende SE (Supported Employment)-prosessen, se film 1b, fra ca. 7:40.

Her er det valgt å bruke betegnelsen «arbeidssøker» for personen med utviklingshemning.

Trinn 1 Innledende kontakt og samarbeidsavtale

Se SE-film 2

I starten er det viktig at arbeidssøker og jobbveileder blir kjent. Kjenner arbeidssøker og jobbveileder hverandre noe fra før, er det viktig at jobbveileder allikevel blir kjent med hvem arbeidssøkeren egentlig er, bl.a. han/hennes interesser og hva som motiverer og egner seg for ham/henne. Arbeidssøker trenger gjerne bistand til å ta informerte valg om hva han/hun bør satse på videre og hva det vil si å være arbeidstaker. Dette er en del av den såkalte «discoveryprosessen».

Det er viktig å finne ut om arbeidssøker virkelig ønsker å arbeide på en ordinær arbeidsplass. Det er også gunstig å bli kjent med arbeidssøkers nettverk og hvem som er støttespiller eller evt. motspiller. På dette trinnet blir man enige om roller og gjensidige forventninger. Arbeidssøker og jobbveileder kan sammen begynne å utforske arbeidsplasser og arbeidsmiljøer. Et bærende prinsipp for SE-prosessen er «raskt i arbeid» med opplæring på arbeidsplassen.

Trinn 2 Yrkeskartlegging og karriereplanlegging

Se SE-film 3

På dette trinnet skal arbeidssøker med hjelp fra jobbveileder oppdage mulige og ønskelige jobber og «karrieremål», riktige støttetiltak og mestringsstrategier bør planlegges, og de første erfaringene fra arbeidslivet starter. Kanskje må forventninger om hva slags arbeid man kan oppnå, justeres noe. I andre land praktiseres «jobbskygging» (fra noen timer til en dag). Også i Norge foregår det «jobbsmak» (fra noen timer til en uke) og arbeidsutprøving (over flere uker/måneder).

«Discoveryprosessen» fortsetter. Kartlegging av arbeidssøkerens ønsker og muligheter er en naturlig del av prosessen. Det bør lages en handlingsplan. Under er noen metoder og skjemaer for kartlegging, både av muligheter og av kompetanse og ferdigheter hos jobbsøker.

Skjemaet «Yrkeskartlegging og karriereplanlegging» fins under samme menyvalg som SE-filmene. Det fins også en rekke andre kartleggingsmetoder og kartleggingsskjemaer.

Nittedal kommune har utarbeidet et skjema/kompendium for kartlegging i forbindelse med arbeid som ligger på SORs nettside kartleggingsbanken.no for Arbeid. Det er spesielt laget for mennesker med utviklingshemning.

Noen skoler tilpasser Hefte 9, Kartlegging av arbeidsferdigheter fra SPISS som er utarbeidet for personer med autismespektertilstander (ASD), til elever med generelle lærevansker.

Jobpics – et billedbasert interesseutforskingsverktøy som kan brukes av alle, men er trolig aller best egnet for mennesker med liten erfaring fra yrkeslivet. Det inneholder nesten 200 billedkort med motiver fra forskjellige yrker. Det er også en interessekode (teoretisk, praktisk osv.) samt krav til utdanningsnivå.

SIA – Strukturert Individuell Arbeidsvurderingsverktøy er et stort verktøy som gir grunnlag for å vurdere og avklare arbeidsrelaterte ferdigheter, videreutvikle disse og vurdere yrkesretning. Kompetanse og opplæringsbehov mot spesifikke yrkesretninger kartlegges. Noen tiltaksbedrifter bruker relevante deler av dette for mennesker med utviklingshemning.

WIE– Work Interest Explorer er trolig det verktøyet for interesse- og yrkesutforming som brukes mest i Norge, bl.a. av svært mange tiltaksbedrifter og skoler. Det er et omfattende verktøy, men det er ikke tilpasset mennesker med utviklingshemning.

Noen skoler og tiltaksbedrifter finner selv bilder og filmsnutter som brukes for å vise hva forskjellige typer arbeid dreier seg om. Bl.a. på Utdanning.no ligger det beskrivelser og filmer fra mange yrker. Kompetanse Norge har fått laget en veileder i arbeidslivskunnskap som brukes av lærere i arbeidsrettet voksenopplæring av innvandrere. Deler av denne kan også brukes for elever med utviklingshemming.

Trinn 3 og 4 Finne jobb og samarbeid med arbeidsgiver

Jobbveilederen må bli kjent med bedrifter som kan være potensielle arbeidsplasser for arbeidssøkerne. SE-metodikken anbefaler en gradvis tilnærming til arbeidsgiver, jf. «tre kopper te».

For at en person med utviklingshemning skal arbeide på en ordinær arbeidsplass, er det som regel nødvendig med jobbutvikling, dvs. tilpasninger slik at jobben passer med arbeidssøkers forutsetninger. Til dette kan man benytte tre metoder:

  1. Jobbsnekring– å finne arbeidsoppgaver som allerede gjøres på arbeidsplassen, men ikke er en del av noens stillingsinstruks. Det kan også være å finne arbeidsoppgaver som ikke gjøres, men som bedriften har et behov for.
  2. Jobbstripping– å ta vekk elementer fra en oppgave slik at arbeidssøkeren kan mestre den.
  3. Jobberikelse– at arbeidstakeren utfører arbeidsoppgaver som sikrer sosial omgang med kolleger, f.eks. å lage kaffe om morgenen.

Se film 4

En god jobbmatch mellom arbeidssøker og arbeidssted er viktig. Ikke minst er det viktig å kartlegge den potensielle arbeidsplassen med arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og arbeidsgivers innstilling til inkludering av arbeidssøkeren.

Partnerskap med arbeidsgiver er også viktig, ikke minst slik at arbeidsgiver skal vite at jobbveileder kan respondere raskt hvis det meldes et behov for hjelp. Ved oppstart ønsker arbeidsgivere en prøveperiode og en fast kontaktperson samt at jobbveileder bistår med opplæring som det er behov for, både til arbeidstaker og kolleger.

Trinn 5 Opplæring og trening på og utenom arbeidsplass

Opplæringen bør i størst mulig grad skje på arbeidsplassen. En del jobbrelaterte ferdigheter bør imidlertid trenes utenom arbeidsplass. Det kan f.eks. være å benytte offentlig transport, å kle seg passende samt god hygiene, se film 5a. Trening i sosiale ferdigheter kan også foregå utenom selve den reelle situasjonen der forbedring er ønskelig.

Jobbveileder kan bidra med opplæring av arbeidssøker direkte i arbeidssituasjonen både når det gjelder arbeidsoppgaver og sosial fungering (se film 5b og 5c). En balanse mellom slik hjelp og naturlig støtte av kolleger på arbeidsplassen må vurderes individuelt og over tid. Jobbveilederen bør som regel foreta en arbeidsplasskartlegging med detaljkunnskap om opplæringsrutiner. Når jobbveilederen er til stede over tid på arbeidsplassen, kan også uskrevne regler oppdages.

Følgende dekkes i film 5b:
En handlingsplan for å sette all opplæring og trening i system er i mange tilfeller en god hjelp, se film 5b fra ca. 1:21. Det kan også være nyttig at en jobbveileder lager en jobbanalyse, som er en beskrivelse av arbeidsoppgaver for arbeidssøkeren i løpet av en arbeidsdag. For arbeidssøkeren kan det være nødvendig også med oppgaveanalyse og systematisk instruksjon. Trinnene i en arbeidsprosess brytes ned i deltrinn, og man observerer nøyaktig hvor arbeidstakeren trenger støtte og/eller mer trening. Også sosiale ferdigheter kan trenes ved systematisk instruksjon. Se film 5c.

Store prosjekter i Danmark og Norge

KLAP

KLAP-prosjektene i Danmark har pågått siden 2009, og tiltaket blir nå en permanent ordning. KLAP står for Kreativ Langsigtet Arbejdsplanlægning. I KLAP-modellen arbeider først og fremst personer med utviklingshemning på forskjellige typer ordinære arbeidsplasser. I starten var målgruppen kun mennesker med utviklingshemning, men den er nå noe utvidet. Det er nå opprettet mer enn 2.700 arbeidsplasser i forbindelse med prosjektene.

I prosjektet er det aktiv dialog med unge med utviklingshemning, foreldre og den kommunale «ungdomsutdannelsens» veiledere. Ungdommene får hjelp til å oppnå noe som er tett innpå drømmejobbene deres. Også godt voksne får jobb i prosjektet, enten de kommer fra skjermet sektor eller ikke.

Skjermbilde KLAP

Jobbkonsulenter går inn i bedrifter og gir bedriftene en realistisk forståelse av hvilke arbeidsoppgaver de nye medarbeiderne kan løse. Samtidig gis personer med utviklingshemning et klart, tydelig og lett forståelig bilde av aktuelle arbeidsoppgaver i forskjellige bransjer. I prosjektet mener man at jo tydeligere bilde, dess større blir sjansen for suksess. På prosjektets nettsted er en oversikt over noen typiske jobbaktiviteter for mennesker med utviklingshemning i forskjellige bransjer.

Les mer om KLAP

Det er laget en rekke filmer med som viser hva prosjektet dreier seg om.

Helt med

I 2016 utviklet SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning) en modell som tilsvarer KLAP, men er tilpasset norske forhold, Helt med.

I 2017 starter arbeidet med å etablere arbeidsplasser i Norge, i første omgang i Bergen. NAV Hordaland er aktivt med i prosjektet. I prosjektet er det samarbeid med LO og fagforeningene FO, Fagforbundet, Fellesforbundet og Handel og kontor. Også i «Helt med» er det samarbeid med kjedebedrifter for hoteller, restauranter, kafeer og butikker. Spesielt mange jobber er opprettet ved Scandic-hoteller. I 2018 etablerte «Helt med» arbeidsplasser i Oslo, Bergen, Stavanger, Førde og Bodø.

Skjermbilde Helt med

I 2019 vil prosjektet opprette arbeidsplasser i Trondheim, Stjørdal, Tromsø, Fjell, Asker, Bærum og Kristiansand. Samtidig vil det komme nye arbeidsplasser på de allerede etablerte stedene. Det er inngått avtaler med bl.a Scandic, Toma, McDonalds, Unicare, Avinor og KIWI. Dette gir gode forutsetninger både for flere arbeidsplasser og for nye geografiske etableringer. Med utgangspunkt i de eksisterende samarbeidsavtaler vil det bli skaffes jobber innen hotell, kantine, butikk, restauranter, sykehjem, barnehage og flyplass. Det jobbes kontinuerlig med å etablere nye avtaler.

Modellen legger vekt på å se mennesker med deres ressurser, personlighet og verdighet. Likeverd og lik behandling er helt sentralt. Bortsett fra de spesielle lønnsbetingelsene skal arbeidskontraktene være lik de som ellers gjelder på arbeidsplassene.

Det legges stor vekt på proaktiv dialog med arbeidsgivere, jobbmatch og individuell oppfølging. Tilrettelegging for god kollegastøtte på arbeidsplassene er også viktig. En mentor eller fadder bør ha høy status i arbeidsmiljøet, kjenne arbeidsplassen godt og være oppriktig engasjert i å bistå arbeidstakeren.

Les mer

SE-utdannelse

Ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) er det et studium over ett semester i SE-metodikk som gir 10 studiepoeng.

Ved Høgskolen i Østfold er det et studium over to semestre som gir 15 studiepoeng. Målgruppen for studiet er ansatte i NAV Buskerud og NAV Østfold.

SENO (Supported Employment Norge)
SENO kan arrangere SE-opplæring på oppdrag, f.eks. for tiltaksbedrifter.

Mike Evans
Arbeid & Inkludering har inngått et faglig samarbeid med Mike Evans, tidligere president i EUSE. Evans har vært hovedforfatter av Verktøykassa for SE. Bransjeforeningen Arbeid & Inkludering tar sikte på å arrangere åpne todagerskurs en gang i halvåret. Det er også mulig å bestille et lokalt kurs. Kursene til Mike Evans er på engelsk.

Samarbeid med hjemmet

Mange foreldre til ungdom med utviklingshemning opplever at når deres barn skal over i arbeidslivet, forventes det ikke noe særlig medvirkning fra dem. De blir i liten grad kontaktet av f.eks. tiltaksbedrifter. Holdningen kan være at arbeid er arbeid, og da pleier man ikke å involvere foreldre, tjenesteytere i bolig eller andre nærpersoner. Om dette er det beste for den enkelte, kan imidlertid diskuteres. Det kan være avhengig av funksjonsnivå.

Bilde av en familie på fire

Foreldre har gjerne vært personens viktigste ressurs gjennom hele oppveksten og er fortsatt svært interessert i deres ve og vel. De kan ha mye å bidra med også ved overgangen til voksenlivet og når deres barn er voksne. Personer med utviklingshemning har problemer med en del av dagliglivets ferdigheter og blir dermed ikke helt selvstendige. Derfor vil de trenge hjelp hele livet. Også tjenesteytere i bolig, spesielt de med primærkontaktansvar, kan i mange tilfeller gi støtte til den enkelte i en arbeidsinkluderingsprosess.
Som nevnt i SE-filmene er det viktig å finne ut om hjemmet ser positivt på en arbeidsinkluderingsprosess eller er imot dette. Nærpersoner som foreldre kan være en viktig ressurs ved inkludering på en ordinær arbeidsplass. Kanskje kan f.eks. mor eller far hjelpe til å skaffe jobb på en vanlig arbeidsplass via sitt eget nettverk. Dessuten kan ofte hjemmet hjelpe til med arbeidsrelaterte ferdigheter som å lære jobbreisevei, at arbeidstakeren har klær som passer til jobben, at hygienen er OK osv. Det kan også være gunstig at hjemmet kjenner til nye arbeidsoppgaver for arbeidstakeren, hva han/hun trener i på jobben, om det evt. er konfliktsituasjoner m.m. Det er for å kunne støtte arbeidstakeren best mulig.

Personer over 18 år er myndige. Det gjelder også de fleste mennesker med utviklingshemning. Det vil si at man ikke har anledning til å utveksle informasjon om dem uten deres samtykke. Men samtykker de, er det greit. Vedlagt er et eksempel på et samtykkeskjema.

Last ned samtykkeerklæring for deling av personlige opplysninger

IP (Individuell plan)

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Formålet er at den enkelte pasient/bruker skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i bl.a. utdanning og arbeid. Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP). Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning pasienten/brukeren og pårørende ønsker det.

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen har det overordnede ansvaret for at det utarbeides individuell plan. Har pasienten eller brukeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og omsorgstjeneste samarbeide med disse. Av IPen skal behovet for tjenester og hvordan disse skal dekkes, fremgå. Det er altså naturlig at jobbveileder inkluderes i planarbeidet. Mål, tiltak, ansvar og tidspunkt for evalueringer og kontaktpunkter skal nedfelles i planen.

Skjermbilde av Helsedirektoratets nettside

IP er et overordnet plandokument og vil ikke erstatte behovet for detaljerte delplaner som individuell opplæringsplan (IOP), behandlingsplaner, treningsprogrammer og attføringsplaner som handlingsplaner for arbeid. Disse kan inngå som deler av den individuelle planen.

En koordinator skal være ansvarlig for å utforme planen. Planen skal sikre brukers medvirkning og innflytelse og styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer. Selv om en bruker evt. takker nei til å få utarbeidet en individuell plan, skal vedkommende få tilbud om en koordinator.
Se Helsedirektoratets nettside om IP og koordinator.

Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Strukturert oppfølging gjennom tverrfaglige team beskriver Helsedirektoratet arbeid i tverrfaglige team med IP og koordinator. I noen kommuner kalles oppfølgingsteamene for ansvarsgrupper.

Skjermbilde av Veileder oppfølging

En god jobbveileder

En jobbveileder i betydningen arbeidstilrettelegger er en person som skal hjelpe andre til å få og/eller å beholde en jobb og å gjøre en god jobb. Begrepet kan brukes både om de som arbeider som veiledere/støttepersoner i tiltaksbedrifter, på NAV-kontorer og andre steder.

Lærere og andre ansatte på videregående skole som skal hjelpe elever med særskilte støttebehov i arbeidspraksis, kan også betraktes som jobbveiledere.

Bilde av to forretningsdamer som jobber sammen ved et bord

Ofte benytter en jobbveileder SE-metodikken. Hvis en jobbveileder som benytter SE-metodikken er ute på arbeidsplasser minst 65 % av sin arbeidstid, kalles vedkommende en jobbspesialist.

En god jobbspesialist/jobbbveileder/arbeidstilrettelegger er gjerne svært viktig for en person med utviklingshemning. Det gjelder både i skjermet virksomhet og også i stor grad ved arbeid på ordinære arbeidsplasser. Resten av informasjonen om dette temaet, bortsett fra det nest siste avsnittet om økonomiske ytelser og VTO, er hentet fra EUSE Verktøykasse.

For å være en god jobbveileder kreves det en rekke egenskaper, kvaliteter og ferdigheter. Man bør inneha den rette innstillingen og de rette holdningene er en jobbveileders viktigste styrke. Dette kan være viktigere enn kunnskap som kan læres.

Egenskaper og kvaliteter

En arbeidstilrettelegger bør ha kunnskap og ferdigheter innen:

  • Evaluering og planlegging, bl.a. klientvurdering og kunne utvikle individuelle planer
  • Nettverk- og relasjonsbygging
  • Opplæring og utvikling
  • Arbeidsmarkedslovgivning og regelverk
  • Informasjonsformidling, rådgivning og veiledning
  • Forhandling og mekling
  • Salg og markedsføring
  • Innsamling av data
  • Dokumentasjon
  • Fleksibilitet

Les mer

Quiz

Trykk på denne lenken for å ta quizen om inkluderingsprosessen.

Tilbake til toppen av siden