Skolegang og arbeid

Klikk på overskriftene under for å komme direkte til det aktuelle avsnittet.
Ved å trykke på pilknappen til høyre på skjermen kommer du til toppen av siden. Knappen dukker opp når du kommer lenger ned på siden.

Innledning
Tips og utfordringer
Overgang skole – arbeidsliv
Status for arbeid
Nye muligheter
Tidlig yrkesretting
Utdanningsprogram
Lærekandidatordningen
Oppfølgingsanbefalinger
Quiz

Innledning

For et meningsfylt voksenliv er det viktig at skolen legger til rette for at elever med utviklingshemning skal få en innholdsrik hverdag etter endt skolegang. For mange vil det å være i arbeid på en ordinær arbeidsplass, være den beste løsningen. For andre vil arbeid i skjermet sektor være ønskelig.

Både familie, skole og annet støtteapparat bør tidlig legge til rette for arbeid som en reell mulighet i voksenlivet.

Kjøkkensjef viser lærling hvordan tilberede gjærdeig

Kartlegging av interesser, ønsker og ferdigheter bør starte tidligst mulig. Elevene trenger å få kjennskap til hva forskjellige typer arbeid innebærer, og at det kan være mulig å få tilrettelagt arbeid, også på ordinære arbeidsplasser. Arbeidspraksis på vanlige arbeidsplasser under skolegangen er av stor betydning. Mange i målgruppen kan være tjent med yrkesrettet utdanning.

Tips og utfordringer

Tips

  • Planlegge voksenlivet
    Tenk på og jobb målbevisst mot hva eleven skal drive med på dagtid som voksen. Etter endt videregående skole og evt. folkehøgskole har de fleste få valg. Ønsker man VTA (varig tilrettelagt arbeid) i skjermet sektor, er det ofte lang ventetid. Det er få andre tilbud. Den arbeidserfaringen elevene får under skolegangen, er av stor betydning for senere arbeidsliv.
  • Undersøke om lærekandidatordning er mulig
    Lærekandidatordningen brukes for elever som ikke kan oppnå full fagkompetanse i VGS (videregående skole). Det er en yrkesrettet utdannelse som kan gi kompetansebevis. Man dokumenterer kompetanse i minst ett av målene i et vanlig utdanningsløp. Elever med særskilte behov har fortrinnsrett til det utdanningsløpet de måtte ønske.
  • Tilrettelegge på arbeidsplassen
    Det bør gis tilrettelegging og oppfølging ved selve arbeidspraksisen. SE-metodikken i form av undertypen CE (Customized Employment) er velegnet for tilrettelegging og oppfølging av mennesker med utviklingshemning.
  • Finne relevante mål for jobb
    Noen elever har urealistiske forventinger til jobb. Da gjelder det å finne ut hva som motiverer eleven til et urealistisk jobbønske samt å sammen med eleven finne interessante relaterte jobbmål. Se eksempler under «Oppfølging fra skolen».

Utfordringer

  • Ta hensyn til elevens ønsker
    Det er viktig å finne ut av hva eleven selv egentlig ønsker. Det er ikke sikkert eleven har konkrete ønsker for jobb pga. mangel på kunnskap om hva man kan gjøre på forskjellige arbeidsplasser. Da trenger eleven å få innblikk i dette bl.a. ved å være til stede på flere arbeidsplasser før ønsker kan konkretiseres.
  • Kartlegging
    Hvis en elev ikke kartlegges for interesser, ønsker, evner og ferdigheter, kan muligheter for arbeid i voksenlivet innskrenkes. NAV mener ofte at den kartleggingen som er gjort (og ikke gjort) i videregående skole, er tilstrekkelig.
  • Uføretrygd fra 18 år 
    Det er lett for de fleste ungdommer med utviklingshemning å få uføretrygd fra de er 18 år. Da blir interessen og oppfølgingen fra NAVs side for å hjelpe dem ut i arbeidslivet i ordinær virksomhet minimal. Uheldige konsekvenser av å få uføretrygd fra 18-års alder kan endre seg hvis det f.eks. innføres en ordning med varig oppfølging ute på arbeidsplasser i VTO (varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift).
  • Praksisplasser
    Mange elever med utviklingshemning vil profittere på å få prøve ulike typer arbeid i løpet av skolegangen. Da gjelder det å få tak i velegnede arbeidsteder for arbeidspraksis. Man må regne med at dette krever en viss innsats.

Overgang skole – arbeidsliv

Rapporten Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming ble publisert i 2018. I den påpekes det at skolens forventninger til kompetanseoppnåelse for elever med utviklingshemning er påvirket av hva skolen tror venter dem etter endt skolegang. Dersom skolen forventer at voksenlivet deres vil orientere seg mot kommunale dagtilbud, kan lista på faglig innhold og forventninger til hva elevene skal lære, bli lagt lavere enn om en tror at elevene har et voksenliv orientert mot et arbeidsliv.

I rapporten beskrives det hva som kan være viktig i overgangen til voksenlivet for personer med utviklingshemning for å inkludere dem i et meningsfullt voksenliv:

Forside av rapport fra NTNU

  1. Involvering av ungdommen i framtidsplanleggingen
  2. Familieinvolvering
  3. Individuelle planer
  4. Opplæring og utprøving som virker forberedende for arbeid
  5. Opplæring og utprøving som forbereder voksenlivet
  6. Deltagelse i allmenn utdannelse og inkludering med jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse
  7. Tverrfaglig samarbeid og planlegging på tvers av etater

Les mer om innholdet i rapporten

Status for arbeid

rapporten om overgang skole arbeidsliv påpekes det at det er for få arbeidsplasser i innen tilrettelagt arbeid, og elever som har hatt praksis der, må eventuelt vente på ledig plass. Dette fører til at for mange får tilbud om kommunal dagsenterplass.  NAKUs tilstandsrapport om arbeids- og aktivitetssituasjonen for vår målgruppe viser til at 20 % av de som er i kommunale dagtilbud, fyller kriteriene for deltakelse i skjermede tiltak.

Om en kommer ut i arbeidsliv, avhenger av bosted og holdninger i næringsliv, NAV og hjelpeapparat forøvrig. Det ordinære arbeidslivet er i liten grad tilgjengelig for personer med utviklingshemning.

Når det gjelder dagtilbud, er ikke kommunene pålagt å gi et minimumstilbud til den enkelte bruker. Derfor varierer andelen av brukere og mengden tilbud som gis, sterkt mellom kommunene.

Rapporten Voksne og eldre med utviklingshemning og dagens bruk av samarbeidsfora i kommunene – Hvor mange er i jobb, hvor mange mangler tilbud, og hva er alternativene? ble publisert i januar 2018. Man fant der en høyere andel voksne med utviklingshemning uten noen form for dagaktiviteter enn i tidligere norske studier. Det var særlig stor andel blant personer registrert med lett grad av utviklingshemning som ikke var registrert i arbeidstiltak eller annen dagaktivitet.

Les mer om rapporten

Proba samfunnanalyse Rapport 2016-001 beskriver arbeidssituasjonen for personer med utviklingshemning: I desember 2013 var det 14.255 personer med utviklingshemning på uføretrygd. Av dem var 25 % NAV-tiltaksdeltakere. Nær 90 % av tiltaksdeltakerne var i VTA i skjermet sektor. NAV-veiledere påpeker at flere av de som i dag er i VTA i skjermet virksomhet, kunne arbeidet i ordinære virksomheter, forutsatt varig tilrettelegging og støtte.

NOU /2016:17 På lik linje fastslås det at det er potensiale for at flere med utviklingshemning kan delta i arbeidslivet med tilstrekkelig støtte og oppfølging

Nye muligheter

Selv om det per i dag er mangel på arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemning, kan forholdene endre seg.

Det jobbes nå i politiske prosesser med press fra interesseorganisasjoner og i prosjekter for å legge forholdene til rette for at mennesker med utviklingshemning i større grad skal få arbeide på ordinære arbeidsplasser.

En mann og en dame forbereder varm drikke på en café

Det arbeides bl.a. mot et nytt NAV-tiltak. Der skal mennesker med utviklingshemning (og andre som trenger det) få oppfølging ute på vanlige arbeidsplasser fra ansatte i tiltaksbedrifter, som kjenner målgruppens behov. Dessuten trenger det norske samfunn å skape flere arbeidsplasser og få flere folk i arbeid. En slik løsning vil kunne gi en god inkludering av mennesker med utviklingshemning i arbeidslivet.

Tidlig yrkesretting

Det er viktig å utvikle et godt språk og gode sosiale ferdigheter med tanke på et godt voksenliv, ikke minst arbeidsliv. Måten barnet lærer på og hva det lærer, allerede fra svært tidlig alder, er av stor betydning. Nå brukes det tegn til tale for mange barn med utviklingshemning for å stimulere kommunikasjon og språkutvikling. En praktisk og visuell tilnærming, som i Montesorri metode, tjener barn med utviklingshemning. Metoden legger opp til å bli vant til å bruke kroppen og lære gjennom det.

En gruppe mennesker maler et uthus for kyllinger

Maria Montesorri startet å utvikle metoden nettopp for barn med utviklingshemning. Metoden beskrives kortfattet bl.a. i en artikkel i Akersposten. I Norge er Karlstadmodellen brukt for å stimulere språkutviklingen for barn med utviklingshemning. Her brukes det mye konkret og visuelt tydelig opplæringsmateriell.

Som nevnt under «Overgang skole – arbeidsliv» er det slik at hvis skolen forventer at voksenlivet til elever vil være et kommunalt dagtilbud, kan lista på faglig innhold og forventninger til hva elevene skal lære seg, bli lagt lavere enn om en tror at elevene vil kunne ha et arbeidsliv. Foreldre er svært viktige støttepersoner. Deres syn på hva som venter barnet som voksen, vil også ha stor betydning for hvordan og hva barnet lærer og hvordan det utvikler seg.

Cimera beskrev i 2014 hvordan sjansen for å komme i arbeid for ungdom med utviklingshemning ble økt hvis tilrettelegging for dette startet tidlig. Han fant at oppstart av tilrettelegging i 14-årsalder gav bedre resultater enn oppstart i 16-årsalder. Dette undersøkte han ved å sammenlikne resultater fra stater i USA som startet med slik tilrettelegging i 14-årsdalder kontra stater som startet i 16-årsalder. I løpet av den undersøkte 4-årsperioden var sjansen ca. 59 % for at de som startet i 14-årsalderen, fikk jobb, mot ca. 46 % for de som startet i 16-årsalderen.

Utdanningsprogram

Elever har rett til inntak til videregående skole på ett av tre valgte utdanningsprogram, men fylkeskommunen vurderer på individuelt grunnlag om det er tungtveiende grunner for at en elev bør tas inn ved en bestemt skole. Vedkommende har ikke rett til inntak på en bestemt skole. Elever med rett til spesialundervisning og sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett dersom vedkommende har behov for å bli tatt inn på en skole som er særskilt tilrettelagt. De tildeles gjerne plass i en egen gruppe for elever med særskilt tilrettelagt opplegg. Det er ofte innen studieforberedende utdanningsprogram.

En mann og en ung kvinne jobber med planter på et hagesenter

Når det gjelder yrkesfaglig retning, er det en del elever med utviklingshemning i restaurant- og matfag, naturbruk, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk. Dette beskrives i rapporten Overgang skole-arbeidsliv for elever med utviklingshemning. En tiltaksbedrift som ble intervjuet i prosjektet «Støtte til vanlig arbeid» påpekte også at det er en del elever med utviklingshemning i salgsfag og i logistikkfag.

Bl.a. på nettstedet Viblino.no finner du informasjon om fortrinnsrett til inntak i videregående skole.

Lærekandidatordningen

Lærekandidatordningen kan gi en elev et kompetansebevis etter en bestått kompetanseprøve. Da må målsetting for eleven være å bestå en praktisk prøve i minst ett mål i utdanningsprogrammet for det aktuelle faget. Ved slutten av kontraktstiden går lærekandidaten opp til en kompetanseprøve, som er basert på de målene som er fastsatt for opplæring av eleven. Denne prøven blir dermed mindre omfattende enn en fag/svenneprøve. Et kompetansebevis skal utformes slik at kandidaten senere eventuelt skal kunne fortsette mot fullt fag/svennebrev. Noen fylker, som Østfold, Vestfold og Trøndelag har et godt system slik at også elever med utviklingshemning har tilgang til lærekandidatordningen.

Skjermbilde Lærekandidatordningen

Fylkeskommunene følger gjerne opp elever som ikke trenger så mye oppfølging i lærekandidatordningen. De som krever mer, følges opp av tiltaksbedrifter. Noen får da praksis i skjermet virksomhet, andre hjelpes ut på ordinære arbeidsplasser.

Informasjon om lærekandidatordningen finner du bl.a. på Utdanningsdirektoratets nettsted og på nettstedet for Opplæringskontoret for Vekstbedrifter i Østfold.

I den tverrsektorielle satsingen 0-24 er det mulig å søke om midler til lærebedrifter for elever i videregående skole som trenger særskilt tilrettelegging bl.a. i forbindelse med lærekandidatordningen.

Oppfølgingsanbefalinger

Her er en rekke anbefalinger om skolens oppfølging av arbeidspraksis for elever med utviklingshemning. Noen skoler har kommet langt her og er svært bevisste på hvordan de skal hjelpe elever med utviklingshemning til å få et arbeidsliv, ikke minst på vanlige arbeidsplasser. Se også SE-prosessen under temaet Inkluderingsprosessen.

Arbeidslivskunnskap

Det er gunstig om elever med utviklingshemning får noe arbeidslivskunnskap. Dette gjelder både elever i ungdomsskolen og i videregående skole. Derfor er det laget et eget nettsted for mennesker med utviklingshemning i samme prosjekt som dette nettstedet er utarbeidet. Nettstedene kan bl.a. brukes i forbindelse med skolegang, både for lærere og andre ansatte på skoler og for elever.

Kompetanse Norge er et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratets visjon er «Livslang læring for et inkluderende arbeids- og samfunnsliv». Voksenopplæringssenteret i Bærum har på oppdrag for Kompetanse Norge utarbeidet et veiledningshefte i arbeidslivskunnskap. Det er først og fremst rettet mot norsk- og samfunnsfagundervisning for voksne innvandrere, men deler av innholdet kan også egne seg for elever med utviklingshemning.

Kartlegging av elev og arbeidsplass

God jobbmatch betyr mye. Det er viktig å kartlegge elevens interesser, motivasjon, ferdigheter og evner før en arbeidspraksis. En person lykkes og trives gjerne best med det vedkommende er motivert for. Dessuten er det viktig å kartlegge arbeidsplassen mht. et inkluderende arbeidsmiljø. Se SE-film 3 og SE-film 4.

Lære om forskjellige yrker og hva som kan være aktuelt

Mange barn og unge med utviklingshemning har urealistiske forventninger til hva de kan gjøre senere i livet og få referanser når det gjelder muligheter innen arbeidslivet. Eleven trenger å få innblikk i forskjellige yrker og arbeidsoppgaver. Det gjelder å finne ut hva eleven egentlig kan tenke seg å prøve.

En person med utviklingshemning kan f.eks. i utgangspunktet ønske å bli pilot. Det er jo ikke aktuelt, men kanskje har vedkommende en stor interesse for fly, flyplasser og flyvning og kan trives med en jobb på en flyplass. En annen vil kanskje jobbe på kontor. Da er det om å gjøre å prøve å finne ut hva slags arbeidsoppgaver vedkommende har mulighet til å utføre der, og prøve å skaffe en praksisplass på et kontor.

Arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser

Elever med utviklingshemning får gjerne noe arbeidspraksis i forbindelse med skolegangen, både en kort periode i ungdomsskolen og mer i videregående skole. For de fleste vil praksis på vanlige arbeidsplasser, ikke dagaktivitetstilbud eller praksis i tiltaksbedrifter, være mest formålstjenlig. Det gjelder spesielt de som har mild eller moderat grad av utviklingshemning.

God jobbmatch

Det er viktig å kartlegge både elev og bedrift for å få en god jobbmatch.

Besøk på forskjellige arbeidsplasser og jobbsmak (korte perioder med opphold på arbeidsplasser for å se hva arbeidet dreier seg om, jf. SE-/CE-metodikken) er å anbefale for svært mange. Det fins kartleggingsverktøy både for bedrifter og for arbeidssøkere/skolelever (se temaet Inkluderingsprosessen).

Forberedelser og oppfølging fra skolens side

Eleven må forberedes og lærere tilrettelegge og følge opp for at praksisen skal bli vellykket (se SE-/CE-metodikken). Dette gjelder ikke minst når elever i studieforberedende retning i mindre grupper skal få arbeidspraksis i videregående skole, gjerne i et 4. og evt. et 5. skoleår. Selv om naturlig støtte, gjerne fra en fadder eller mentor i en vanlig bedrift er viktig, er det svært ofte behov for at skolen støtter både eleven og bedriften. Se SE-film 4 og SE-filmene 5a5b og 5c.

Kjøp av oppfølgingstjeneste

Noen steder kjøper skolen tjenesten oppfølging ved praksisplass fra tiltaksbedrifter. Det kan dreie seg om praksis både i skjermet sektor og på vanlige arbeidsplasser. I f.eks. Sverige er det et mye mer utbredt system for dette enn i Norge. I Norge er det gjerne skolen selv som skal stå for oppfølgingen. Skolen sørger ofte for at elevene får praksisplasser i skjermet sektor, hvis det er mulighet for praksisplasser der. Noen skoler skaffer også en del praksisplasser i ordinære bedrifter. Da blir det mer krevende fra skolens side med en god tilrettelegging og oppfølging, men det gir en større mulighet for eleven til å få innpass på ordinære arbeidsplasser også senere i livet.

Oppfølging av elev og arbeidsplass

Lærere, veiledere eller andre som har ansvar for praksisplass i det ordinære arbeidsliv for en elev med utviklingshemning, må være sikker på at det finnes arbeidsoppgaver som eleven har mulighet til å mestre i den aktuelle bedriften. Læreren/veilederen kan tilby bedriften å identifisere noen arbeidsoppgaver og så se an om bedriften selv finner flere etter hvert. Det er viktig at eleven får forsøkt seg på ulike arbeidsoppgaver.

Det kan godt hende læreren/veilederen må være med eleven inn på arbeidsplassen i starten. Dette kan være viktig for å skape trygghet, både for eleven og bedriften samt å vise og/eller gi støtte til linjeleder og fadder/mentor i hvordan de kan veilede og følge opp eleven. Det er ikke minst viktig at eleven inkluderes i det sosiale miljøet på arbeidsplassen. SE-filmene 5a5b og 5c.

Forskjellige praksissteder

Ungdomsskolen og videregående skole er for mange med utviklingshemning gode arenaer for å få litt innblikk i og å være til stede på ulike typer ordinære arbeidsplasser. Det er viktig for elevene at disse mulighetene utnyttes godt. Besøk på forskjellige ordinære arbeidsplasser, jobbsmak og arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser er svært ofte nyttig for elevene. Skifte av praksisplasser kan være gunstig for å prøve forskjellige typer arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøer. Se SE-film 4.

Skifte av praksisplass kan også være nødvendig ved dårlig jobbmatch mellom elev og arbeidsplass. Konklusjonen ved dårlig jobbmatch kan være at eleven bør prøve noe helt annet, ikke nødvendigvis at vedkommende ikke egner seg for å arbeide på en ordinær arbeidsplass. Hva eleven selv ønsker, har stor betydning. Hvis dårlig jobbmatch oppdages, bør eleven raskt slutte i bedriften. For noen med utviklingshemning vil arbeidsutprøvning vise at de egner seg best i skjermet sektor, men for andre vil arbeid på ordinære arbeidsplasser være ønskelig og mulig, i alle fall ved tilrettelegging.

Quiz

Trykk på denne lenken for å ta quizen om skolegang og arbeid.

Tilbake til toppen av siden