Eksempel 4

Marianne og kokkelærlingen – Hvem eier problemet?

Marianne er 32 år. Hun ønsket seg jobb i en kantine og fikk fikk arbeidsutprøving i kantinen på et av byens store sykehus. Opplæringen av Marianne skulle følge de ordinære opplæringsrutinene på arbeidsplassen. Marianne viste god fremgang og var en pålitelig og flink kantinemedarbeider. Men etter to måneder i jobben fikk jobbspesialisten telefon fra Mariannes leder. En av kokkelærlingene hadde fortalt at han mottok kjærlighetsbrev fra Marianne og at hun fortalte arbeidskollegaene at de var kjærester. Lærlingen visste ikke hvordan han skulle takle dette og var redd for å såre Mariannes følelser.

Jobbspesialisten snakket med Marianne om informasjonen som var kommet fram. Marianne bekreftet at hun hadde en kjæreste på jobben og at hun håpet de kunne forlove seg. Hun sa at hun visste de var kjærester fordi han behandlet henne forskjellig fra de andre jentene på jobben. Han fleipet alltid med henne og ga henne klemmer når hun kom på jobb. Han hadde til og med kalt henne «søta» noen ganger.

Jobbspesialisten tok dette opp med lærlingen, og han innrømmet at han behandlet henne spesielt, men det var fra hans side kun ment som spøk og for å ha det litt gøy. Han la ingenting annet i det. Han innså nå at han skulle slutte å behandle Marianne annerledes enn de andre jentene på jobben.

Dette eksemplet viser at også arbeidskollegers atferd kan være «problemet». Marianne oppfattet korrekt at hun fikk mer oppmerksomhet enn de andre og tolket dette som at lærlingen har en spesiell interesse for henne. Selv om det er Mariannes atferd som først ble presentert som et problem, lå årsaken til problemet hos den mannlige kollegaen. I dette tilfellet er det altså kollegaens atferd som måtte vurderes og endres.

Det ble enighet om at jobbspesialisten skulle ha et møte med Marianne og lærlingen. På møtet skulle lærlingen forklare at han ikke var kjæresten hennes og at det var galt av ham å behandle henne annerledes enn de andre jentene på jobben. Møtet ble avholdt, og Marianne og kokkelærlingen ble enige om å være gode venner.