Store prosjekter i Danmark og Norge

KLAP

KLAP-prosjektene i Danmark har pågått siden 2009, og tiltaket blir nå en permanent ordning. KLAP står for Kreativ Langsigtet Arbejdsplanlægning. I KLAP-modellen arbeider først og fremst personer med utviklingshemning på forskjellige typer ordinære arbeidsplasser. I starten var målgruppen kun mennesker med utviklingshemning, men den er nå noe utvidet. Man har opprettet mer enn 2.700 arbeidsplasser.

I prosjektet er det aktiv dialog med unge med utviklingshemning, foreldre og den kommunale «ungdomsutdannelsens» veiledere. Man hjelper ungdommen til å oppnå noe som er tett innpå drømmejobben sin. De som får jobb i prosjektet, er også voksne, enten de kommer fra skjermet sektor eller ikke.

Jobbkonsulenter går inn i bedrifter og gir bedriftene en realistisk forståelse av hvilke arbeidsoppgaver de nye medarbeiderne kan løse. Samtidig gis personen med utviklingshemning et klart, tydelig og lett forståelig bilde av aktuelle arbeidsoppgaver i forskjellige bransjer. I prosjektet mener man at jo tydeligere bilde, dess større blir sjanse for suksess. På prosjektets nettsted er en oversikt over noen typiske jobbaktiviteter for mennesker med utviklingshemning i forskjellige bransjer.

Les mer

Det er laget en rekke filmer med som viser hva prosjektet dreier seg om.

Helt med

I 2016 utviklet SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning) en modell som tilsvarer KLAP, men er tilpasset norske forhold, Helt med.

I 2017 starter arbeidet med å etablere arbeidsplasser i Norge, i første omgang i Bergen. NAV Hordaland er aktivt med i prosjektet. Man samarbeider også med LO og fagforeningene FO, Fagforbundet, Fellesforbundet og Handel og kontor.

Også i «Helt med» er det samarbeid med kjedebedrifter for hoteller, restauranter, kafeer og butikker. Spesielt mange jobber er etablert ved Scandic-hoteller. I 2018 er planen å opprette arbeidsplasser i Oslo, Stavanger, Bodø, Førde og kommuner rundt Bergen. Foruten arbeidsplasser som nevnt over, er det snakk om plasser i enheter i kommuner og statlige tiltak.

Modellen legger vekt på å se mennesker med ressurser, personlighet og verdighet. Likeverd og lik behandling er helt sentralt. Bortsett fra de spesielle lønnsbetingelsene skal arbeidskontraktene være lik de som ellers gjelder på arbeidsplassene.

Det legges stor vekt på proaktiv dialog med arbeidsgivere, jobbmatch og individuell oppfølging. Å legge til rette for god kollegastøtte på arbeidsplassene er også viktig. En mentor eller fadder bør ha høy status i arbeidsmiljøet, kjenne arbeidsplassen godt og være oppriktig engasjert i å bistå arbeidstakeren.

Les mer