Her er en rekke anbefalinger om skolens oppfølging av arbeidspraksis for elever med utviklingshemning. Noen skoler har kommet langt her og er svært bevisste på hvordan de skal hjelpe elever med utviklingshemning til å få et arbeidsliv,  ikke minst på vanlige arbeidsplasser. Se også SE-prosessen under temaet Inkluderingsprosessen.

Arbeidslivskunnskap

Det er gunstig om elever med utviklingshemning får noe arbeidslivskunnskap. Dette gjelder både elever i ungdomsskolen og i videregående skole. Derfor lages det et eget nettsted for mennesker med utviklingshemning i samme prosjekt som dette nettstedet er utarbeidet. Nettstedene kan bl.a. brukes i forbindelse med skolegang, både for lærere og andre ansatte på skoler og for elever.

Kompetanse Norge er et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratets visjon er «Livslang læring for et inkluderende arbeids- og samfunnsliv». Voksenopplæringssenteret i Bærum har på oppdrag for Kompetanse Norge utarbeidet et veiledningshefte i arbeidslivskunnskap. De er først og fremst rettet mot norsk- og samfunnsfagundervisning for voksne innvandrere, men deler av innholdet kan også egne seg for elever med utviklingshemning.

Kartlegging av elev og arbeidsplass

God jobbmatch betyr mye. Det er viktig å kartlegge elevens interesser, motivasjon, ferdigheter og evner før en arbeidspraksis. Man lykkes og trives gjerne best med det man er motivert for. Dessuten er det viktig å kartlegge arbeidsplassen mht. et inkluderende arbeidsmiljø. Se SE-film 3 og SE-film 4.

Lære om forskjellige yrker og hva som kan være aktuelt

Mange barn og unge med utviklingshemning har urealistiske forventninger til hva de kan gjøre senere i livet og få referanser når det gjelder muligheter innen arbeidslivet. Eleven trenger å få innblikk i forskjellige yrker og arbeidsoppgaver. Det gjelder å finne ut hva eleven egentlig kan tenke seg å prøve.

En person med utviklingshemning kan f.eks. i utgangspunktet ønske å bli pilot. Det er jo ikke aktuelt, men kanskje har vedkommende en stor interesse for fly, flyplasser og flyvning og kan trives med en jobb på en flyplass. En annen vil kanskje jobbe på kontor. Da er det om å gjøre å prøve å finne hva slags arbeidsoppgaver vedkommende har mulighet til å utføre der og prøve å skaffe en praksisplass på et kontor.

Arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser

Elever med utviklingshemning får gjerne noe arbeidspraksis i forbindelse med skolegangen, både en kort periode i ungdomsskolen og mer i videregående skole. For de fleste vil praksis på vanlige arbeidsplasser, ikke dagaktivitetstilbud eller praksis i tiltaksbedrifter, være mest formålstjenlig. Det gjelder spesielt de som har mild eller moderat grad av utviklingshemning.

God jobbmatch

Det er viktig å kartlegge både elev og bedrift for å få en god jobbmatch.

Besøk på forskjellige arbeidsplasser og jobbsmak (korte perioder med opphold på arbeidsplasser for å se hva arbeidet dreier seg om, jf. SE-/CE-metodikken) er å anbefale for svært mange. Det fins kartleggingsverktøy både for bedrifter og for arbeidssøkere/skolelever (se temaet Inkluderingsprosessen).

Forberedelser og oppfølging fra skolens side

Eleven må forberedes og lærere tilrettelegge og følge opp for at praksisen skal bli vellykket (se SE-/CE-metodikken). Dette gjelder ikke minst når elever i studieforberedende retning i mindre grupper skal få arbeidspraksis i videregående skole, gjerne i et 4. og evt. et 5. skoleår. Selv om naturlig støtte, gjerne fra en fadder eller mentor i en vanlig bedrift er viktig, er det svært ofte behov for at skolen støtter både eleven og bedriften. Se SE-film 4 og SE-filmene 5a, 5b og 5c.

Kjøp av oppfølgingstjeneste

Noen steder kjøper skolen tjenesten oppfølging ved praksisplass fra tiltaksbedrifter. Det kan dreie seg om praksis både i skjermet sektor og på vanlige arbeidsplasser. I f.eks. Sverige er det et mye mer utbredt system for dette enn i Norge. I Norge er det gjerne skolen selv som skal stå for oppfølgingen. Skolen skaffer ofte elevene praksisplasser i skjermet sektor hvis det er mulighet for praksisplass der. Noen skoler skaffer også en del praksisplasser i ordinære bedrifter. Da blir det mer krevende fra skolens side med en god tilrettelegging og oppfølging.

Oppfølging av elev og arbeidsplass

Lærere eller andre som har ansvar for praksisplass i det ordinære arbeidsliv for en elev med utviklingshemning, må være sikker på at det finnes arbeidsoppgaver som eleven har mulighet til å mestre i den aktuelle bedriften. Læreren kan tilby bedriften å identifisere noen arbeidsoppgaver og så se an om bedriften selv finner flere etter hvert. Det er viktig at eleven får forsøkt seg på ulike arbeidsoppgaver.

Det kan godt hende lærere må være med eleven inn på arbeidsplassen i starten. Dette kan være viktig for å skape trygghet, både for eleven og bedriften samt å vise og/eller gi støtte til linjeleder/fadder/mentor i hvordan de kan veilede og følge opp eleven. Det er ikke minst viktig at eleven inkluderes i det sosiale miljøet på arbeidsplassen. SE-filmene 5a, 5b og 5c.

Forskjellige praksissteder

Ungdomsskolen og videregående skole er for mange med utviklingshemning gode arenaer for å få litt innblikk i og være til stede på ulike typer ordinære arbeidsplasser. Det er viktig for elevene at disse mulighetene utnyttes godt. Besøk på forskjellige ordinære arbeidsplasser, jobbsmak og arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser er svært ofte nyttig for elevene. Skifte av praksisplasser kan være gunstig for å prøve forskjellige typer arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøer. Se SE-film 4.

Skifte av praksisplass kan også være nødvendig ved dårlig jobbmatch mellom elev og arbeidsplass. Konklusjonen ved dårlig jobbmatch kan være at eleven bør prøve noe helt annet, ikke nødvendigvis at vedkommende ikke egner seg for å arbeide på en ordinær arbeidsplass. Hva eleven selv ønsker, har stor betydning. Hvis dårlig jobbmatch oppdages, bør eleven raskt slutte i bedriften. For noen med utviklingshemning vil arbeidsutprøvning vise at de egner seg best i skjermet sektor, men for andre vil arbeid på ordinære arbeidsplasser være mulig og ønskelig, i alle fall ved tilrettelegging.