Generelle prinsipper

1. Læring på rett sted

Generelt lærer man best der hvor det en lærer skal brukes. Når opplæringen skjer der hvor arbeidsoppgavene skal utføres, blir sammenhengene og forståelsen for oppgavene tydeligere. Læringsutbyttet øker. Trening på en arbeidsplass hvor en person med utviklingshemning inkluderes, vil dessuten være nyttig slik at arbeidsgiver erfare hva arbeidstakeren mestrer og hva som trengs å tilrettelegges og tilpasses.

2. Tydelig språk

Bruk et direkte, klart og enkelt språk. Enkle og tydelige instruksjoner er viktig. Språket som brukes, må være på et slikt nivå at arbeidstakeren forstår det. Om noe er forstått, bør komme frem ved samtale med arbeidstakeren eller at arbeidstakeren viser at det er forstått. Hvis man spør om noe er forstått, blir svaret ofte ja, eller arbeidstakeren kan bli forlegen ved å måtte innrømme at det ikke er det.

3. Gjenta forklaringer om hvordan ting gjøres

Du bør gjenta forklaringer om hvordan ting gjøres til du skjønner at arbeidstakeren har forstått det. La arbeidstakeren trene gjentatte ganger på å mestre noe, f.eks. en arbeidsoppgave. Det kan ta tid å lære en oppgave, men når arbeidstakeren først mestrer det, vil det gi en god selvfølelse. Det kan være en oppgave arbeidstakeren vil holde på med lenge fremover. Mennesker med utviklingshemning er generelt glade i rutinearbeid som de mestrer.

4. Ikke gi motstridende eller komplisert informasjon

Bruk korte setninger. Instruer på samme måte hver gang. Det er også best at forskjellige personer gir instruksjonen på samme måte.

5. God stemning

Det er viktig med en god og hyggelig tone. En del mennesker med utviklingshemning er svært sårbare for kritikk og/eller et uvennlig tonefall. Som alle andre syns de det er hyggeligst med ros.

6. Sikre forståelse

Jobbveilederen bør sikre at arbeidstakeren har forstått korrekt hvordan ting skal gjøres. Arbeidstakeren bør først bli vist og forklart hvordan en arbeidsoppgave gjøres. Når arbeidstakeren skal utføre dette, helst umiddelbart etterpå, er det viktig at veilederen er til stede og ser om det blir gjort riktig.

7. Korriger feil

Hvis det gjøres feil, bør jobbveilederen umiddelbart vise hva som er riktig. En del mennesker med utviklingshemning liker ikke å bli korrigert. Det er viktig å forklare arbeidstakeren at alle trenger å øve seg i en opplæringssituasjon, og da er det viktig at noen viser hva som er riktig.

8. Start opplæringen igjen

Etter lange fravær (som sommerferie, sykdom eller at man han gjort andre arbeidsoppgaver en periode) kan det være nødvendig med en ny opplæring av enkelte oppgaver.

9. Overlæring

Dette er å lære eller utføre noe flere ganger enn det som i er nødvendig for umiddelbar mestring av en oppgave. Overlæring kan gi bedre læring slik at ferdigheten bevares lenger eller til og med automatiseres. Overlæring er et velkjent prinsipp i spesialpedagogikken og bør også gjelde på en arbeidsplass.

10. Feilfri læring

Prøve-og-feile-metoden er ikke god for personer som sliter med å lære og å huske. Feilfri læring dreier seg om å organisere en læringssituasjon slik at muligheten for å gjøre feil reduseres eller elimineres. Man skal forhindre feil responser ved innlæring og sikre mestring. Dersom det gjøres feil under læring, er det vanskeligere å huske det som har blitt lært. Det er viktig å trappe ned hjelpen som gis ved feilfri læring, etter hvert. For noen mennesker med utviklingshemning kan håndleding av en arbeidsoppgave være nødvendig. Generelt er tilgang til å se hvordan en arbeidsoppgave utføres gjentatte ganger, nyttig for mennesker med utviklingshemning. Derfor er instruksjonsfilm et meget godt hjelpemiddel.

11. Selvstendighet versus hjelp

Se OMO-filmen «Sometimes I don’t need help – Do not interfere». Det er viktig at en person med utviklingshemning får gjøre arbeidsoppgaver i sitt eget tempo. Det er imidlertid også viktig å finne ut hvorfor en arbeidstaker med utviklingshemning, som får god nok tid, ikke greier å utføre en oppgave. Kanskje kan man finne en metode å støtte vedkommende på.

12. Teknologiske hjelpemidler

Bilder, film, kalendere, alarmer, huskelister m.m. er velegnet for mennesker med utviklingshemning. Se eget temapunkt om teknologisk støtte. Fargekoder kan være en god støtte. Et velbrukt prinsipp er f.eks. å bruke en farge for hver dag i en kalender.