Samlebetegnelse
Utviklingshemning er en samlebetegnelse for en rekke ulike diagnoser og tilstander. Mennesker med utviklingshemning har alltid nedsatte kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare dagligdagse aktiviteter. For å få diagnosen, må dette ha startet før personen er 18 år.
Noen bruker begrepet psykisk utviklingshemning, men det er misvisende da det ikke er tale om en psykisk lidelse.
Behov for inkludering
Mennesker med utviklingshemning har generelt de samme behov som andre mennesker, ikke minst for å utvikle seg, sosial interaksjon samt å få anerkjennelse og respekt. De er en undergruppe av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne er ikke bare avhengig av medisinske forhold, men også av hva samfunnet krever for å greie seg. Miljøfaktorer som deltakelse og inkludering i samfunnet samt former for tilrettelegging er svært viktige for hvordan en person med utviklingshemning fungerer.
Individuelle forskjeller
Mennesker med utviklingshemning utgjør en stor og uensartet gruppe. Det er store individuelle forskjeller knyttet til hvor godt ulike personer med utviklingshemning fungerer i hverdagen og hvor stort behov de har for hjelp og assistanse. Noen klarer seg nesten selv i dagliglivets aktiviteter, mens andre trenger omfattende hjelp og støtte hele døgnet. Noen karakteristika er knyttet til diagnoser. Innen en diagnosegruppe er det også store individuelle forskjeller. Arvelige egenskaper kommer også til syne for mennesker med utviklingshemning, og utviklingen er til dels avhengig av oppvekstforhold og stimulering.
Grad av utviklingshemning
Graden av utviklingshemning dels inn i lett (IQ 50 – 69), moderat (IQ 35 – 49), alvorlig (IQ 20 – 34) og dyp (IQ under 20). De aller fleste med utviklingshemning har det i lett grad. Jo mer alvorlig grad av utviklingshemning, dess større er sannsynligheten for tilleggsvansker og kroniske lidelser. Hjelpebehovet vil variere svært avhengig av grad av utviklingshemning, tilleggsvansker og hva personen er opplært til å mestre. Les mer i rapporten Vi vil, vi vil, men får vi det til?
Vanlige diagnoser
Down syndrom er den vanligste spesifikke diagnosen ved utviklingshemning. Andre relativt vanlige diagnoser er Fragilt X-syndrom, Prader-Willis syndrom og Williams syndrom. En del personer med utviklingshemning er uten diagnose. Utviklingshemning kan forekomme med eller uten psykiske og somatiske (fysiske) tilleggslidelser.
